Carbon Trading System Kina

Statlig utviklingstendenser Rapportoversikt Global vekst av karbonprising STORY HIGHLIGHTS Globalt har 39 nasjonale og 23 subnasjonale jurisdiksjoner implementert eller planlagt å implementere CO2-prisinstrumenter, inkludert utslippshandelssystemer og skatter. Verdens utslippshandlingssystemer er verdsatt til om lag 30 milliarder kroner, med Kina som nå er verdens nest største karbonmarked, som dekker tilsvarende 1115 millioner tonn karbondioksidutslipp. Verdensbanken og andre er oppmuntrende land, subnasjonale jurisdiksjoner og selskaper å bli med i en voksende koalisjon av førstegangsførere som støtter CO2-prising. Andelen klimagassutslipp som dekkes av innenlandske CO2-prisinitiativer økte betydelig det siste året, ledet av lanseringen av seks karbonmarkeder i Kina. I dag har 39 nasjonale og 23 subnasjonale jurisdiksjoner ansvarlig for nesten en fjerdedel av de globale klimagassutslippene implementert eller planlagt å implementere CO2-prisinstrumenter, inkludert utslippshandlingsordninger og skatter, og bygge fart for en bottom-up tilnærming til klimaet handling. Statens og Trender av Carbon Pricing 2014-rapport lansert i dag på 11. Carbon Expo i Köln, Tyskland, viser at mens internasjonale forhandlinger kan være sakte, flytter land og byer på klimapriser. I alt åpnet i alt åtte nye karbonmarkeder i 2013, og en annen ble lansert tidlig i 2014. Med disse tilleggene er verdens utslippshandlingsordninger verdsatt til rundt 30 millioner amerikanske dollar. Kina huser nå det nest største karbonmarkedet i verden, som dekker tilsvarende 1,115 millioner tonn karbondioksid, etter EU ETS, med sine 2.039 MtCO 2 e cap i 2013. Carbon beskatning er også på vei. Nye karbonskatter ble introdusert i Mexico og Frankrike i 2013. I Nord-Amerika, utforsker statene Oregon og Washington muligheter for karbonprising for å bli med i California. Qubec. og British Columbia i samordnet innsats for å takle klimaendringene. Mens generelle framskritt på nasjonalt nivå i Kina og USA kan ta litt tid, er det bemerkelsesverdig at verdens to største emittere nå er hjemmet til CO2-prisinstrumenter. Alexandre Kossoy Rapport Team Leader amp Senior finansiell spesialist, Verdensbanken Internasjonal kontekst Dette er et avgjørende år for klimapåvirkning. I september vil FNs generalsekretær Ban Ki-moon være vert for et klimatoppmøte i New York for å bygge den politiske drivkraften og ambisjonen som trengs for å nå en global klimaendringsavtale i 2015. Verdensbanken og andre er oppmuntrende land, subnasjonal jurisdiksjoner og selskaper å bli med i en voksende koalisjon av førstegangsførere som støtter karbonprising. De lange diskusjonene som er knyttet til komplekse klimaforhandlinger, har blitt reflektert i det internasjonale markedet. Land med utslippsreduksjonsmål i den andre forpliktelsesperioden i Kyoto-protokollen utgjør om lag 12 prosent av globale klimagassutslippere. En robust global løsning og økt bruk av karbonprising kan styrke privat sektor tillit til å investere i løsninger med lavt CO2-utslipp og teknologi. Private tiltak er viktig for enhver løsning: En betydelig teknologisk, økonomisk, institusjonell og atferdsmessig skifte til lavkarbonutvikling er nødvendig for å unngå at globale temperaturer stiger mer enn 2 grader Celsius over preindustrielle nivåer, og tiden er av essens. Det er tydelig at CO2-prispolitikk er her for å være den utbredte bruken av disse retningslinjene i alle verdensrørene er slående, sier Alyssa Gilbert, leder av markedsbaserte mekanismer ved Ecofys og leder forfatteren av State amp Trends report from Ecofys og the Verdensbanken. Mangfoldet av tilnærminger vil hjelpe beslutningstakere til å lære hva som virker og hva som ikke, og vil bidra til vår evne til å forbedre effektiviteten av dette verktøyet i bekjempelse av klimaendringer. quot Karbonprisfastsettelser Gitt størrelse og haster med klimaproblemet, et komplett utvalg av CO2-prispolitikk og - instrumenter vil bli krevd for å redusere utslippene og motta klimaendringer. Rapporten undersøker ulike tilnærminger til karbonprising og hvor hver er i bruk. Kullsats garanterer en karbonpris i det økonomiske systemet, mens utslippshandelssystemer gir sikkerhet om miljøpåvirkningen gjennom et utslippsutslipp. Begge har en positiv innvirkning på økonomisk beslutningsprosess ved å internalisere kostnadene for klimaendringer gjennom en pris på karbon og redusere klimagassutslippene. De bidrar også til å øke inntekter som kan gi ytterligere insentiver til å investere i lav-karbon vekst. Råmaterialet til karbonprisene øker stadig: verdens to største emittere er nå hjemmet til CO2-prisinstrumenter. Karbonprising systemer er nå i drift i sub-nasjonale jurisdiksjoner i USA og Kina. For eksempel ble Californias cap-and trade-program lansert i desember 2012 og inngikk sin første compliance periode 1. januar 2013. I 2015 vil det øke til 85 prosent dekning av statene klimagassutslipp. Chinas seks pilotutslippshandelssystemer i Shenzhen, Shanghai, Beijing, Guangdong, Hubei og Tianjin er oppe og en nasjonalt ETS er forventet i Kina en gang i løpet av den femte femårsplanen (2016-2020). I tillegg gir diskusjonene mellom disse to landene om klimapåvirkning lovende perspektiver på globalt nivå. Når globale fremskritt på nasjonalt nivå i Kina og USA kan ta litt tid, er det bemerkelsesverdig at verdens to største emittere nå er hjemmet til CO2-prisinstrumenter, sier Alexandre Kossoy, senior finansekspert på Verdensbanken og teamleder av rapporten. Faktisk, med de seks kinesiske piloter som opererer, huser Kina nå det nest største karbonmarkedet i verden, som dekker tilsvarende over 1,1 milliarder tonn CO2, like bak EU ETS. quot. Innenrikshandling har potensial til å overvinne det internasjonale regelverket gap ved å fremme målrettede investeringer med lav kullkraft. Den fortsatte aktiviteten på regionalt, nasjonalt og subnasjonalt nivå viser lover for fremtiden. Spørsmål og svar på forslaget om å revidere EUs utslippshandel system (EU ETS) Brussel, 15. juli 2015 Se også: Pressemelding. Transformasjon av Europas energisystem - Kommisjonens energipakke for sommeren (15. juli 2015) 1. Hvorfor har Kommisjonen i dag foreslått en revisjon av EUs ETS? Europeiske Kommisjonen har lagt fram et lovforslag om å revidere EUs utslippshandelssystem (ETS) i tråd med 2030 klima - og energipolitiske rammene som ble vedtatt av EUs ledere i oktober 2014. Forslaget er en integrert del av arbeidet med å oppnå en motstandsdyktig energiforening med en fremtidsrettet klimapolitikk som en topp politisk prioritet i Juncker-kommisjonen, lansert i Februar 2015. Dette er det første skrittet i å levere på EUs mål om å redusere klimagassutslippene med minst 40 innenlands innen 2030 som en del av sitt bidrag til den nye globale klimaavtalen som skal vedtas i Paris i desember. Dette forslaget sender en sterk melding til det internasjonale samfunnet i et kritisk øyeblikk når andre store aktører som G7 og Kina også har vist sin faste besluttsomhet. EU ETS er det største karbonmarkedet i verden. Dagens forslag har til hensikt å sikre at EU ETS er hjørnesteinen i EUs klimapolitikk, og er fortsatt den mest effektive måten å kutte utslippene på i årene som kommer. Det kan derved bygge på erfaringer fra bedrifter og offentlige myndigheter fra det første tiåret av implementeringen. EUs ETS bør fortsette å inspirere andre internasjonale partnere, som for eksempel Kina, til å bruke CO2-prising som en kostnadseffektiv driver for en gradvis, men bærekraftig avkoking av økonomiene til fordel for fremtidige generasjoner. Ambisiøs klimapåvirkning skaper forretningsmuligheter og åpner nye markeder for lavkulleteknologi. Dagens forslag bekrefter at klimatiltak og konkurranseevne går hånd i hånd. Den reviderte EU ETS vil gi sterkere insentiver til innovasjon og fortsette å sikre at europeiske næringer forbli konkurransedyktige på internasjonale markeder. Ekstra midler fra EUs ETS er for første gang også gitt for lav-CO2-innovasjon for energiintensiv industri og for modernisering av energisystemene i lavinntektsland. Dette vil ytterligere stimulere opptaket av fornybare energikilder og andre lavkarbon - og energieffektive teknologier som, sammen med karbonisering, er ytterligere hovedmål for Energiforeningen. Endelig vil et revidert EU ETS basert på den nylig avtalt markedsstabilitetsreserven styrke det indre energimarkedets funksjon og gi bedre langsiktige prissignaler for investeringer. Dagens EU ETS-forslag vil derfor bidra til et bedre fungerende europeisk elektrisitetsmarked som er den beste måten å sikre at elektrisitet kan leveres til private forbrukere og næringer på den mest kostnadseffektive måten. 2. Hvordan vil revisjonen nytte EU-borgere, industri og medlemsstater Den foreslåtte revisjonen gir flere miljømessige og økonomiske fordeler. Det vil bidra til å takle klimaendringene ved å øke tempoet i EUs arbeid for å redusere klimagassutslippene. Kutteutslipp reduserer også luftforurensning, til fordel for borgernes helse. Dessuten gjør det Europa mindre avhengig av importerte fossile brensler. Dette forslaget fortaler for en sterkere, bedre fungerende EU-ETS som bidrar til å sette EU på rette spor mot en lav-CO2-økonomi. Det gir betydelige muligheter for næringslivet til å utvikle og dra nytte av ny teknologi og markeder, støtter innovasjon og bidrar til å skape nye muligheter for jobb og vekst. Forslaget støtter også overgangen til lavkarbon ved å gi flere midler til å takle investeringsbehov i lavinntektsland. Samtidig anerkjenner Kommisjonen at det kan være risiko for noen bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse, så lenge ingen sammenlignbare klimamål skjer i andre store økonomier. Det er derfor forslaget inneholder også garantier for den internasjonale konkurranseevnen til EUs energiintensive næringer. Det legges vekt på å redusere administrative byrder. I henhold til forslaget vil medlemsstatene fortsette å kunne utelukke små emittere fra EU ETS, inkludert små og mellomstore bedrifter med lave utslipp, så lenge de er underlagt tilsvarende tiltak. 3. Hvordan bidrar EUs ETS-revisjon til internasjonal klimainnsats EUs utslippsreduksjoner vil være et viktig bidrag til den internasjonale innsatsen for å begrense den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til under 2C sammenlignet med preindustrielle nivåer. Det økonomi-brede minst 40 målet illustrerer EUs fortsatte engasjement for å sikre en ambisiøs global klimaavtale med juridisk bindende forpliktelser fra alle parter i Paris i desember. Dagens forslag fortsetter denne innsatsen ved å presentere den første av hovedtrinnene i å levere på dette ambisiøse utslippsreduktionsmålet. Beslutningene som skal vedtas i Paris, forventes å mobilisere klimafinansiering, teknologioverføring og kapasitetsbygging for berettigede parter, særlig de som har de minste mulighetene. Offentlig sektor klimafinansiering vil fortsette å spille en viktig rolle i mobiliseringen av ressurser etter 2020. I påvente av disse beslutningene krever dagens forslag at medlemslandene skal bruke en del av EUs ETS-auksjonsinntekter for å finansiere klimapanel i land utenfor EU, inkludert for tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Det vil være på medlemsstatene å tilegne seg en del av disse inntektene fra utslippshandlingsordningen for å støtte klimatilpasningsaksjoner i tredjelande, inkludert utviklingsland. 4. Hvordan påvirker ETS-revisjonen totalt antall kvoter. Den totale mengden kvoter vil falle med 2,2 hvert år fra og med 2021. Siden 2013 har hovedmetoden for å distribuere EU ETS-kvoter vært gjennom auksjonering av medlemsstater. I løpet av dagens handelsperiode (2013 til 2020) vil 57 av det totale antall kvoter bli auksjonert, mens de resterende kvotene er tilgjengelige for gratis tildeling. Andelen av kvoter som skal auksjoneres, forblir den samme etter 2020. Inntektene fra auksjonering gir medlemslandene midler som kan brukes til ulike tiltak, for eksempel fornybare energiprogrammer. De kan også rettes til sosialpolitiske tiltak for å støtte en rettferdig og overgang til en lavkoolsøkonomi for bedrifter, deres arbeidere og forbrukere, i tillegg til å støtte internasjonal klimaraksjonsarbeid i tredjelande, inkludert utviklingsland. 5. Hvordan vil systemet med gratis tildeling bli forbedret etter 2020 Da det totale antallet kvoter er begrenset og fallende, må systemet med gratis tildeling revideres for å distribuere tilgjengelige kvoter på den mest effektive og effektive måten. De foreslåtte endringene tar sikte på å minimere behovet for en korreksjonsfaktor1 og for å sikre forutsigbarhet for selskapene. Fordelingen av gratis kvoter vil være fokusert på sektorene med størst risiko for å flytte produksjonen utenfor EU. Den grunnleggende arkitekturen vil forbli på plass etter 2020, mens individuelle elementer vil bli forbedret i tråd med avtalen nådd av EUs ledere i oktober 2014: Benchmark verdier vil bli oppdatert for å fange teknologiske fremskritt i de ulike sektorene. Nåværende verdier fastsettes basert på data fra 2007-2008 og vil ikke gjenspeile teknologien etter 2020. Produksjonsdata - systemet vil bli mer fleksibelt ved å ta bedre hensyn til produksjonsøkninger eller reduksjoner og justere mengden gratis tildeling tilsvarende. Et bestemt antall gratis kvoter vil bli avsatt for nye og voksende installasjoner. Karbonlekkasje som for tiden utover 2020 vil alle større industrisektorer bli vurdert som utsatt for karbonlekkasje. Indirekte karbonkostnader 2 Medlemsstater oppfordres til å bruke auksjonsinntekter til å yte kompensasjon i samsvar med statsstøttereglene. 6. Hvordan vil EU ETS støtte kull-innovasjon Et innovasjonsfond vil bli etablert for å støtte førsteklasses investeringer i fornybar energi, karbonfangst og lagring (CCS) og lav-CO2-innovasjon i energiintensiv industri. Omtrent 400 millioner kvoter som representerer opptil rundt 10 milliarder euro når de selges, vil bli reservert fra 2021 og fremover for dette formålet. I tillegg vil ytterligere 50 millioner av de ufordelte kvotene3 fra 2013-2020 bli avsatt for å sette innovasjonsfondet i stand til å starte før 2021 og inkludere prosjekter for å støtte gjennombruddsteknologier i industrien4. Innovasjonsfondet bygger på suksessen til det eksisterende finansieringsprogrammet for å støtte lav-karbon innovasjon ved å bruke provenyet fra 300 millioner kvoter i 2013-2020 (den såkalte NER 300). 7. Hva er målene for Moderniseringsfondet Målet med Moderniseringsfondet er å støtte lavinntektslandene til å møte de høye investeringsbehovene knyttet til energieffektivitet og modernisering av energisystemene. Mellom 2021 og 2030 vil 2 av kvotene, om lag 310 millioner kvoter, settes til side for å etablere fondet. Alle medlemslandene vil bidra til fondet, som vil gi 10 medlemsstater en BNP per innbygger på under 60 av EU-gjennomsnittet (i 2013). Landene som er berettiget til å motta støtte er: Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Slovakia. ETS-direktivet bør etablere en styringsstruktur for Moderniseringsfondet som involverer medlemslandene, Den europeiske investeringsbanken og Kommisjonen. 8. Hvordan påvirker EU ETS-revisjonen markedsstabilitetsreserven Den nylige avtalen om markedsstabilitetsreserven (MSR) gjør at ufordelte kvoter kan overføres til MSR i 2020. Ifølge denne regelen anslår analytikere at 550 til 700 millioner kvoter kan bli overført til MSR i 2020. Etter en anmodning fra parlamentet og rådet om å vurdere bruken av ufordelte kvoter etter 2020, foreslår Kommisjonen å bruke 250 millioner ufordelte kvoter fra 2013-2020 for å etablere en reserve for nye og voksende installasjoner. 9. Var det en offentlig høring om dette forslaget Medlemsstater, industrirepresentanter, frivillige organisasjoner, forsknings - og akademiske institusjoner, fagforeninger og borgere var involvert i ulike stadier i utviklingen av dette forslaget. Omfattende interessenthøringer ble gjennomført i 2014 på ulike tekniske aspekter av EUs ETS. Kommisjonen mottok mer enn 500 bidrag som er tatt hensyn til ved utarbeidelsen av dette forslaget. Etter disse konsultasjonene og analysen av EUs klimapolitiske mål for 2030 gjennomførte Kommisjonen en konsekvensutredning av EUs ETS-revisjon, som også publiseres i dag (Dokumentasjon). Lovgivningsforslaget har blitt forelagt Europaparlamentet og Rådet for vedtak, samt til Det økonomiske og sosiale komité og Regionsregnskapet til å komme med mening. Kommisjonen vil samarbeide med disse institusjonene for å se denne lovgivningen gjennom. Borgere og interessenter kan gi sine synspunkter om dette forslaget i løpet av de neste åtte uker. Disse vil bli matet inn i lovgivningsdebatten og presentert til Europaparlamentet og Rådet. For ytterligere detaljer, se de ytterligere spørsmålene på DG Clima nettside. Se også infographic i vedlegget til dette faktaark. 1 Tverrsnittskorrigeringsfaktoren reduserer gratis tildeling over alle sektorer dersom kravet om gratis kvoter er høyere enn tilgjengelig beløp. 2 Indirekte karbonkostnader oppstår hovedsakelig for kraftintensive næringer på grunn av at kullkostnadene blir overført til dem i prisen på elektrisitet. 3 Ikke-allokerte kvoter er de som først var øremerket for gratis tildeling, men ble ikke allokert på grunn av nedleggelser av selskaper eller reduksjoner i produksjonen. 4 For eksempel karbonfangst og bruk demonstrasjonsprosjekter. Hva er karbonprising. Setningen setter pris på karbon har nå blitt kjent med vekst i vekst blant land og næringsliv for å sette pris på karbonforurensning som et middel til å redusere utslippene og drive investering i renere alternativer. Så hva betyr det å legge en pris på karbon, og hvorfor støtter mange regjerings - og bedriftsledere det? Det er flere baner regjeringene kan ta for å pris karbon, som alle fører til samme resultat. De begynner å fange det som er kjent som de eksterne kostnadene av CO2-utslippskostnader som publikum betaler på andre måter, for eksempel skade på avlinger og helsekostnader fra varmebølger og tørke eller til eiendom fra flom og havnivå, og knytte dem til sine kilder gjennom en pris på karbon. En pris på karbon hjelper til med å skifte byrden for skaden tilbake til de som er ansvarlige for den, og hvem kan redusere den. I stedet for å diktere hvem som skal redusere utslippene hvor og hvordan, gir en karbonpris et økonomisk signal, og forurensere bestemmer seg selv for å avbryte sin forurensende aktivitet, redusere utslippene, eller fortsett å forurense og betale for det. På denne måten oppnås det overordnede miljømålet på den mest fleksible og minst kostbare måten for samfunnet. Kullprisen stimulerer også ren teknologi og markedsinnovasjon, som gir nye, lavt drivende drivstoffer for økonomisk vekst. Det er to hovedtyper av karbonprising: utslippshandelssystemer (ETS) og karbonskatter. Et ETS, som noen ganger refereres til som et cap-and-trade-system, taper det totale nivået av klimagassutslipp, og tillater de industriene med lave utslipp å selge sine ekstra kvoter til større emittere. Ved å skape tilbud og etterspørsel etter utslippskvoter etablerer et ETS en markedspris for klimagassutslipp. Dekselet bidrar til å sikre at de nødvendige utslippsreduksjonene finner sted for å holde utslippene (i aggregat) innenfor deres forhåndsallokerte karbonbudsjett. En CO2-skatt setter direkte pris på karbon ved å definere en skattesats på drivhusgassutslipp eller mer vanlig på karboninnholdet i fossile brensler. Det er forskjellig fra et ETS fordi utslippsreduksjonen av en karbonskatt ikke er forhåndsdefinert, men karbonprisen er. Valget av instrumentet vil avhenge av nasjonale og økonomiske forhold. Det er også flere indirekte måter for mer nøyaktig prising av karbon, som for eksempel drivstoffskatt, fjerning av fossile brenselsubsidier og forskrifter som kan innlemme en sosial kostnad for karbon. Drivhusgassutslipp kan også prises gjennom utbetalinger for utslippsreduksjoner. Private enheter eller suverene kan kjøpe utslippsreduksjoner for å kompensere for sine egne utslipp (såkalte motregninger) eller å støtte avbøyende aktiviteter gjennom resultatbasert finansiering. Omkring 40 land og mer enn 20 byer, stater og provinser bruker allerede CO2-prismekanismer, med mer planlegging for å implementere dem i fremtiden. Sammen de CO2-prismodellene som nå er på plass, dekker omtrent halvparten av utslippene, noe som omgjør 13 prosent av årlige globale klimagassutslipp. Carbon Pricing Leadership Coalition Carbon Pricing Leadership Coalition er et frivillig partnerskap av nasjonale og subnasjonale regjeringer, bedrifter og organisasjoner i det sivile samfunn som er enige om å fremme CO2-prisdagsordenen ved å samarbeide med hverandre mot det langsiktige målet om en karbonpris anvendt i hele verdensøkonomien ved å: Styrk CO2-prispolitikk for å omdirigere investeringer i samsvar med omfanget av klimaproblemet, frembringe og styrke implementeringen av eksisterende CO2-prispolitikk for bedre å håndtere investeringsrisiko og muligheter og øke samarbeidet for å dele informasjon, kompetanse og leksjoner lærte å utvikle og implementere karbonprising gjennom ulike quotreadinessquot-plattformer. Koalisjonen samler bevisgrunnlaget. dra nytte av erfaring verden rundt i å designe og bruke karbonprising, og bruk dette innspillet for å bidra til å informere vellykket CO2-prispolitikkutvikling og bruk av karbonprising i bedrifter. Det vil også utdype forståelsen av forretnings - og økonomisk sak for karbonprising. I den rollen utvikler det veier for bruk av bedrifter, investorer og regjeringer som vil illustrere troverdige utsikter under en rekke policyer for politikkpriser og tidslinjer. Til slutt vil koalisjonen arbeide for å samle regjeringen og næringslivet i ledelsesdialoger som identifiserer og håndterer de mest presserende problemene, og på den måten akselerere bruken av karbonprising rundt om i verden. Hvorfor Pris Kull Klimaendringer er en av de største globale utfordringene i vår tid. Det truer med å rulle tilbake tiår med utviklingsfremgang og setter liv, levebrød og økonomisk vekst i fare. I dag er vitenskapen utvetydig: Mennesker har kjørt global oppvarming gjennom den omfattende forbrenningen av fossile brensler. Vi ser allerede endringer i klimaet som våre nåværende økonomier ble bygget på. Fjorten av de 15 heteste årene siden opptaket startet for over 130 år siden har vært siden begynnelsen av dette århundret. Intensiteten av ekstreme værrelaterte hendelser har også økt. Nylige rapporter fra det internasjonale regjeringspanelet om klimaendringer (IPCC) og Turn Down the Heat-rapportene, forberedt for Word Bank av Potsdam Institute for Climate Impact Research, gir øyeblikksbilder av vitenskapen. De advarer om farlige effekter på landbruket, vannressursene, økosystemene og menneskers helse hvis landene ikke gjør noe. Hvis verden varmes opp med bare 2C (3,6F) oppvarming som kan nås i 20 til 30 år, kan vi se utbredt matmangel, hidtil usete varmebølger og mer intense stormer. Allerede tyder studier på at ca. 1,5 C oppvarming er låst inn. For å være under 2C, sier IPCC at verden må komme til null netto utslipp før slutten av dette århundret. Det betyr handling nå. Kullprising er en viktig del av løsningen. De økonomiske argumentene for handling er også overbevisende. Handlingen nå kan åpne dører for muligheter, som å legge opp fordelene. Nye klimaøkonomiske og risikofylte forretningsrapporter gjenspeiler alle. Forsinkelseshandlinger, IPCC advarer, vil bare øke kostnadene. LEADERS UNITE IN CALLING FOR ET PRIS PÅ KARBON For første gang stats-, by - og provinsledere har kommet sammen med støtte fra ledende selskaper for å oppfordre land og bedrifter over hele verden til å sette pris på karbonforurensning. Disse globale lederne har tatt skritt for å pris karbon, gjennom utslippshandlingsprogrammer, karbonskatter og avgifter og andre prismekanismer, som gir incentiver til å investere i en grønnere økonomi. Sterk offentlig politikk gir privat sektor sikkerhet og forutsigbarhet for å gjøre nødvendige langsiktige investeringer i klimasmart utvikling og hindre katastrofale virkninger av klimaendringer. Kvalifisert av Verdensbankens konsernsjef Jim Yong Kim og Det internasjonale pengefondet Administrerende direktør Christine Lagarde, Kalkulasjonspanelet ber deres jevnaldrende å følge deres ledelse og sette pris på karbon. Samtalen kommer foran Paris-klimaforhandlingene i desember, med sikte på å stimulere til ytterligere og raskere tiltak mot fremtidig lavkonjunktur, produktiv og konkurransedyktig økonomi. De blir med i denne innsatsen av OECDs generalsekretær Angel Gurria. Medlemmer av Carbon Pricing Panel inkluderer tysk kansler Angela Merkel, chilenske president Michelle Bachelet, fransk president Franois Hollande, etiopisk premierminister Hailemariam Desalegn, meksikanske president Enrique Pea Nieto, kanadiske statsminister Justin Trudeau, guvernør Jerry Brown i California og borgmester Eduardo Paes av Rio de Janeiro. Panelet gir politisk momentum for å supplere stemmene fra regjerings - og industrilederne i Carbon Pricing Leadership Coalition, en handlingsbasert plattform satt opp på baksiden av støtten til karbonprising fra 74 land og 1000 selskaper på FNs klimatoppmøte i september 2014. Støtte fra privat sektor kommer fra US Institutional Investor Calpers, Engie of France, Mahindra Group of India og Nederland basert Royal DSM som sammen med andre ledende bedrifter jobber for å knytte forretningsbehov med offentlig politikk gjennom Carbon Pricing Leadership Coalition. Som land konstruerer sine 2030, 2040 og 2050 klimagassreduserende scenarier, har de i økende grad identifisert kostnadseffektive politikker, inkludert CO2-prisinstrumenter, som viktige elementer i den foreslåtte klimapåvirkningen. Landets aktiviteter i denne henseende er forskjellige, basert på deres unike forhold, og spenner fra å forbedre karbonprisberedskapen til å designe og styre ulike CO2-prisinstrumenter. Dette notatet gir oppdateringer om landets aktiviteter. Bedrifter i et mangfoldig utvalg av sektorer ser CO2-prising som den mest effektive og kostnadseffektive måten å takle klimautfordringen på. Mange selskaper støtter støtte til regjeringens aksjon for å sette pris på karbon. Mange tildeler også en pris på karbon internt. Et ETS er et eksplisitt karbonprisingsinstrument som begrenser eller kapsler den tillatte mengden klimagassutslipp og lar markedskrefter gi kullprisen gjennom emittere som handler utslippskvoter. Uttalelse om å sette pris på karbon 3 juni 2014 Klimaendringer er en av de største globale utfordringene og truer med å rulle tilbake tiår med utvikling og velstand. Den siste rapporten fra De forente nasjoners regjeringspanel om klimaendring tydeliggjør betydningen av å sette en pris på karbon for å begrense økningen i global gjennomsnittstemperatur til to grader Celsius over preindustrielle nivåer. Avhengig av landets ulike forhold og prioriteringer, kan ulike instrumenter brukes til å belaste karbon for å effektivt og kostnadseffektivt redusere utslippene, som for eksempel innenlands utslippshandelssystemer, karbonskatter, bruk av en sosial kostnad ved utslipp av CO2 og utslipp. Regjeringene tar tiltak. I 2014 har ca 40 nasjonale og over 20 subnasjonale jurisdiksjoner allerede implementert eller planlagt utslippshandlingsordninger eller karbonskatter. Sammen representerer disse jurisdiksjonene mer enn 22 prosent av de globale utslippene. Mange flere land og jurisdiksjoner fremmer forberedelse til prising av karbon. Sammen representerer disse nesten halvparten av globale utslipp av drivhusgasser. Bedrifter reagerer. Et økende antall selskaper jobber allerede innenfor CO2-prissystemer og utvikler kompetanse i å håndtere sine utslipp. Andre inkorporerer mål for reduksjon av drivhusgasser i deres forretningsplanlegging. I 2013 offentliggjorde over 100 selskaper over hele verden offentlig å CDP at de allerede bruker karbonprising som et verktøy for å håndtere risikoen og mulighetene til deres nåværende drift og fremtidige lønnsomhet. Virksomheter ser at CO2-prising er den mest effektive og kostnadseffektive måten å redusere utslipp, noe som fører dem til stemmestøtte for CO2-prising. Fremdriften vokser. Prissetting karbon er uunngåelig hvis vi skal produsere en pakke med effektive og kostnadseffektive retningslinjer for å støtte oppskalert redusering. Større internasjonalt samarbeid er avgjørende. Regjeringen forplikter seg til å jobbe med hverandre, og selskaper lover å jobbe med regjeringer mot det langsiktige målet om en kullpris som brukes over hele verdensøkonomien ved å: styrke kullprisepolitikken for å omdirigere investeringer i samsvar med omfanget av klimaproblemet som fremmer og styrker implementeringen av eksisterende CO2-prispolitikk for bedre å håndtere investeringsrisiko og muligheter som styrker samarbeidet for å dele informasjon, kompetanse og erfaringer med å utvikle og implementere karbonprising gjennom ulike beredskapsplattformer. Vi inviterer alle land, bedrifter og andre interessenter til å bli med i denne voksende koalisjonen av arbeidet. Uttalelse om å sette pris på karbon 3 juni 2014 Klimaendringer er en av de største globale utfordringene og truer med å rulle tilbake tiår med utvikling og velstand. Den siste rapporten fra De forente nasjoners regjeringspanel om klimaendring tydeliggjør betydningen av å sette en pris på karbon for å begrense økningen i global gjennomsnittstemperatur til to grader Celsius over preindustrielle nivåer. Avhengig av landets ulike forhold og prioriteringer, kan ulike instrumenter brukes til å belaste karbon for å effektivt og kostnadseffektivt redusere utslippene, som for eksempel innenlands utslippshandelssystemer, karbonskatter, bruk av en sosial kostnad ved utslipp av CO2 og utslipp. Regjeringene tar tiltak. In 2014, about 40 national and over 20 sub-national jurisdictions have already implemented or scheduled emissions trading schemes or carbon taxes. Together, these jurisdictions account for more than 22 percent of global emissions. Many more countries and jurisdictions are advancing preparation for pricing carbon. Together, these represent almost half of global GHG emissions. Corporations are responding. A growing number of companies are already working within carbon pricing systems and are developing expertise in managing their emissions. Others are incorporating greenhouse gas reduction targets in their business planning. In 2013, over 100 companies worldwide publicly disclosed to CDP that they already use carbon pricing as a tool to manage the risks and opportunities to their current operations and future profitability. Businesses see that carbon pricing is the most efficient and cost effective means of reducing emissions, leading them to voice support for carbon pricing. The momentum is growing. Pricing carbon is inevitable if we are to produce a package of effective and cost-efficient policies to support scaled up mitigation. Greater international cooperation is essential. Governments pledge to work with each other and companies pledge to work with governments towards the long-term objective of a carbon price applied throughout the global economy by: strengthening carbon pricing policies to redirect investment commensurate with the scale of the climate challenge bringing forward and strengthening the implementation of existing carbon pricing policies to better manage investment risks and opportunities enhancing cooperation to share information, expertise and lessons learned on developing and implementing carbon pricing through various readiness platforms. We invite all countries, companies and other stakeholders to join this growing coalition of the working. Statement Putting a Price on Carbon June 3, 2014 Climate change poses one of the greatest global challenges and threatens to roll back decades of development and prosperity. The latest report from the United Nations Intergovernmental Panel on Climate Change makes clear the importance of putting a price on carbon to help limit the increase in global mean temperature to two degrees Celsius above pre-industrial levels. Depending on each countrys different circumstances and priorities, various instruments can be used to price carbon to efficiently and cost effectively reduce emissions, such as domestic emissions trading systems, carbon taxes, use of a social cost of carbon andor payments for emission reductions. Governments are taking action. In 2014, about 40 national and over 20 sub-national jurisdictions have already implemented or scheduled emissions trading schemes or carbon taxes. Together, these jurisdictions account for more than 22 percent of global emissions. Many more countries and jurisdictions are advancing preparation for pricing carbon. Together, these represent almost half of global GHG emissions. Corporations are responding. A growing number of companies are already working within carbon pricing systems and are developing expertise in managing their emissions. Others are incorporating greenhouse gas reduction targets in their business planning. In 2013, over 100 companies worldwide publicly disclosed to CDP that they already use carbon pricing as a tool to manage the risks and opportunities to their current operations and future profitability. Businesses see that carbon pricing is the most efficient and cost effective means of reducing emissions, leading them to voice support for carbon pricing. The momentum is growing. Pricing carbon is inevitable if we are to produce a package of effective and cost-efficient policies to support scaled up mitigation. Greater international cooperation is essential. Governments pledge to work with each other and companies pledge to work with governments towards the long-term objective of a carbon price applied throughout the global economy by: strengthening carbon pricing policies to redirect investment commensurate with the scale of the climate challenge bringing forward and strengthening the implementation of existing carbon pricing policies to better manage investment risks and opportunities enhancing cooperation to share information, expertise and lessons learned on developing and implementing carbon pricing through various readiness platforms. We invite all countries, companies and other stakeholders to join this growing coalition of the working. Statement Putting a Price on Carbon June 3, 2014 Climate change poses one of the greatest global challenges and threatens to roll back decades of development and prosperity. The latest report from the United Nations Intergovernmental Panel on Climate Change makes clear the importance of putting a price on carbon to help limit the increase in global mean temperature to two degrees Celsius above pre-industrial levels. Depending on each countrys different circumstances and priorities, various instruments can be used to price carbon to efficiently and cost effectively reduce emissions, such as domestic emissions trading systems, carbon taxes, use of a social cost of carbon andor payments for emission reductions. Governments are taking action. In 2014, about 40 national and over 20 sub-national jurisdictions have already implemented or scheduled emissions trading schemes or carbon taxes. Together, these jurisdictions account for more than 22 percent of global emissions. Many more countries and jurisdictions are advancing preparation for pricing carbon. Together, these represent almost half of global GHG emissions. Corporations are responding. A growing number of companies are already working within carbon pricing systems and are developing expertise in managing their emissions. Others are incorporating greenhouse gas reduction targets in their business planning. In 2013, over 100 companies worldwide publicly disclosed to CDP that they already use carbon pricing as a tool to manage the risks and opportunities to their current operations and future profitability. Businesses see that carbon pricing is the most efficient and cost effective means of reducing emissions, leading them to voice support for carbon pricing. The momentum is growing. Pricing carbon is inevitable if we are to produce a package of effective and cost-efficient policies to support scaled up mitigation. Greater international cooperation is essential. Governments pledge to work with each other and companies pledge to work with governments towards the long-term objective of a carbon price applied throughout the global economy by: strengthening carbon pricing policies to redirect investment commensurate with the scale of the climate challenge bringing forward and strengthening the implementation of existing carbon pricing policies to better manage investment risks and opportunities enhancing cooperation to share information, expertise and lessons learned on developing and implementing carbon pricing through various readiness platforms. We invite all countries, companies and other stakeholders to join this growing coalition of the working.